Rasens historie; bakgrunn og utvikling
Cavalier King Charles Spaniel har en opprinnelse som strekker seg tilbake mot 1500-tallet, men dagens hunderase må kunne sies å være gjenskapt i Storbritannia i mellomkrigsårene. Den var opprinnelig en jakthund som jaget med lukt og syn som sine viktigste sanser, men popularitet innen sosietet og kongelige kretser gjorde den til en viktigere selskapshund med årene.
Navnet Cavalier King Charles Spaniel har sammenheng med tilnavnet på Karl II av Englands tilhengere, de royalistiske såkalte Cavaliers. Kong Karl II skal selv ha hatt slike hunder. Det sies at han skal ha vært så glad i disse hundene at han fikk vedtatt en egen lov som sa at Cavalieren ikke var en hund, slik at han kunne ta de med seg til parlamentet der hunder ellers ikke hadde adgang. I 1973 vant hunden Alansmere Aquarius den prestisjefylte prisen ”Best in Show” på Crufts, noe som førte til at rasens popularitet nærmest eksploderte. Cavalierens reise til Norge og Sverige De første Cavalierene i Sverige ble registret i 1961. Det var Birgitta Ôstergren som gjennom en rekke importer startet et arbeide som skulle gjøre svenske Cavalierer verdenskjent! Hennes stjerne Nord UCH Stormkappans Elfin Prince ble solgt til kennel Sperringgården, som i løpet av annen halvdel av 1970-årene og gjennom hele 80-tallet var dominerende i nordisk cavalier-avl. Elin Nyby og hennes datter Lolan Nyby Dahlin importerte en rekke Cavalier King Charles Spaniel hunder, først og fremst fra England. Sperringgården ble etter hvert et ”varemerke” i Norden og resten av verden, ikke bare pga. den generelt høye kvaliteten på deres hunder, men også fordi kennelen utviklet et eget særpreg. Sperringgårdens Cavalierer var godt konstruerte og hadde det milde uttrykket som er så viktig for rasetypen. Sperringgårdens kennel fikk gjennom utstrakt utlån av avlshanner, samt noen eksporter til andre nordiske land stor betydning for utviklingen av Cavalierer i Norden, bl.a. i Norge. I dag har vi fortsatt et utstrakt samarbeid med svenskene. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet skjedde en utstrakt import av nye avlshunder fra England. Disse fikk stor innflytelse på rasen både i Norge og Sverige. Det ble importert flere helfargede fra kennel Sorata. Disse hevet klart kvaliteten i fargevariantene ruby og black/tan. På 90-tallet ble det også importert en del blenheim og tricolour avlshunder fra de engelske kennelene Rossbonny, Delhaze og Annatika. Flere av disse hundene var linjeavlet på Cherokee av Rossbonny at Delhaze. Han var en sønn av GB Ch Homaranne Caption. Slik fikk denne hunden også meget stor innflytelse på rasen i Norge. Rasens utbredelse I rasens hjemland, England, er populariteten stor, noe den har vært i mange år. Det foregår en utstrakt eksport av hunder til hele verden. Engelske oppdrettere eksporterer årlig flere hundre hunder til et titalls land. De største importørene er USA og Japan. Japan er det landet hvor rasens popularitet virkelig har skutt fart. Japanerne registrerer nesten like mange Cavalierer som engelskmennene. Cavalieren er også meget populær i land som Nederland, Frankrike, Australia, New Zealand og Canada. I Norden har Cavalierene vært blant de mest populære rasene i noen år. De siste årene har også importen til Norge økt. Samtidig har mønsteret endret seg noe. Mens de fleste importerte Cavalierer tidligere kom enten fra Storbritannia eller Sverige, importeres det i dag Cavalierer fra en rekke land i Europa. (Teksten er hentet fra Rasdokumentet vårt) Mer om rasens historie kan leses på hjemmesidene til den danske og svenske cavalierklubben. |